sunroaad - Meg, mine tanker- min blogg! Haters gonna love! Eller noe sånt!


Slitne ungdommer med press fra alle kanter.

Jeg vet ikke hva det er, men jeg føler det er alt for mange slitne ungdommer for tiden. Jeg mener ikke, jeg er trøtt-la meg sove sliten, heller den for mentalt utslitt til å orke noen ting. Nå skal ikke jeg påstå at jeg er en ekspert på unge sin psyke, jeg skal bare si hvordan ting er i mine øyne. Intet mer, intet mindre. 

Våren er tøff for alle som går på skole, ikke bare fordi man har eksamen i mai og juni. Men og fordi man et par måneder tidligere må ha bestemt seg for hva man skal gjøre videre i livet. Du må søke på skole, utdanning og ta et standpunkt i forhold til hvor i verden man vil befinne seg.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det "nye" presset, for prestasjonspress blir litt feil, men og litt riktig. I min "gjeng" nå er det folk som skal ta fagbrev, og må finne noe å gjøre når høsten kommer. Noen vil bli der de er, uten at det er mulig- noen vil så langt vekk som mulig, men uten å ha en plan. For det er det livet handler om nå, veien videre. Og hvor mye penger du kommer til å tjene. Det jeg har funnet ut i det siste, etter samtaler med venner og bekjente, er at penger er utrolig viktig. Altså, hvis du ikke gjør noe for penger da er det nesten så man ikke trenger å gjøre det. ALT skal handle om penger for tiden. Det er om å gjøre å bruke masse penger på klær, bil, telefon, datamaskin og alkohol - samtidig som man sparer. For det er vist ikke nok at vi skal være stresset på grunn av eksamen, og kroppspress. Vi må finne oss en jobb der vi kommer til å tjene mye. Det er jo i bunn og grunn det folk bryr seg om, inntektene til andre. Man  ser det jo flere ganger i året, artikler om fotballspillere sin lønn, streik på grunn av lønn og blogginnlegg om at bloggere ikke vil dele hva de tjener. Når ble penger alt?! Når ble det så utrolig viktig å tjene mye? Hvor ble det av alle opplevesene man skulle ha? Det er jo det livet handler om- opplevelser, ikke penger. Det er jo bra at folk vil tjene penger for å kunne forsørge seg selv, og resten av familien som dukker opp etterhvert. Men, når folk velger  fler ekstra skift enn de har energi til, jobber de egentlig ikke trives i, kun for å tjene penger- det er da det blir for mye i mitt hode. Jeg er så utrolig redd for at folk skal jobbe seg syke, glemme seg selv oppi jakten på penger. 

Ja, man må ha penger for å kunne reise jorden rundt, eller for å kunne ta seg en ferie. Men det koster faktisk ikke penger å gå en tur ute, med venner og snakke om hva som helst. Det er på sånne turer, uplanlagte turer uten mål og mening man skaper minner. Plutselig finner dere ut at dere vil ta gjørme i ansiktet, og kjøre litt army-style på hele gå turen. Det er slike hendelser man kan huske tilbake på når man er eldre, ikke hvor mange penger man tjente i en jobb man ikke trivdes i.

good adventure make life harder and easier and more valuable | via Tumblr


Det har blitt et "tjene-penger-press".I tillegg til kroppspress, "sosiale medier press" som jeg liker å kalle det, og drikkepress. Sosiale medier press er forresten det presset om å ha et fantastisk liv på Facebook, Instragram og alle andre steder folk kan se det. Ja, drikkepress finnes fortsatt. Der jeg bor blir du stemplet som unormal hvis du ikke drikker deg kanondritings hver gang du drikker. Det er kult å være dårlig dagen etterpå nesten, for det er bare da man kan si at kvelden var vellykket. Nei vet du hva,hopp i havet! Når ble kanondrita, bakfull og med hull i minnet kult? Og når ble det nærmest et krav at alle skulle bli like full? Jeg har fått flere kommentarer om at jeg ikke er drita nok, men altså unnskyld meg for at jeg ender opp med å være barnevakten din når du nesten ikke greier å gå. 

Jeg er så utrolig lei alt press vi får slengt på oss. Det virker som at man må ha en karriere der man får mye penger, og en høy status. For da kan du ha det perfekte Facebook liv, gjøre andre sjalu og da er jo alt helt topp!  For ingen bryr seg om hva folk føler lenger. Alle skal ha det bra, tjene mye, og ha en fet jobb- psyken til folk bryr man seg ikke om lenger. Hva har skjedd med verden? 

Hvorfor har ingen lagt merke til denne trenden? Og hvorfor har ikke de som har lagt merke til den, gjort noe med det? Jeg blir oppgitt når jeg ser hvor mye forventningspress vennene mine har på seg. Noen føler de må levere på topp hele tiden, alltid ha en bra kommentar. Jeg føler selv at jeg alltid må være en solstråle. Med en gang jeg ikke smiler like stort som vanlig får jeg høre det. "Hva feiler deg det a, du er så stille?" Altså Unnskyld for at jeg ikke orker å være full av energi.

 

Så unnskyld hvis jeg ikke drikker meg drita, eller gjør ting kun for penger. Men det presset dere legger på meg, gidder jeg ikke å bøye meg for. Livet handler om mer enn fester, alkohol og penger. Det er ikke min feil at jeg har skjønt det før dere. Kos dere bakfulle uten minne fra kvelden før, mens jeg opplever noe jeg vil huske lenge.

Over og ut!

 

Ja, jeg er fullstendig klar over at man kan drikke uten å bli helt på trynet full, med null minne fra dagen før. Men, noen ganger må man sette ting litt på spissen.



Penger



Samsaya- Money, spill av og les




For meg virker det som at mange av verdens befolkning har de samme målene, ha mye penger, vær pen og ikke minst populær. Noen blir så å si styrt av penger, de er for opptatt til å tjene mye penger til å kunne kjøpe seg det siste nye - at de helt glemmer å leve. Klisjé? Jepp, men det er og sannheten.

Husker når det var min tur til å bli konfirmert, alle gikk rundt på skolen uka etterpå og diskuterte hvor mye penger de fikk. Alle så rart på meg da jeg sa at jeg ikke hadde konfirmert meg, verken borgerlig eller kristelig. ?Ja, men da får du jo ikke masse penger Solveig.? husker jeg var en setning som gikk igjen. ? Nei, vet jeg vel. Ingen skjønte hvordan jeg kunne velge vekk penger og gaver. Sånn jeg ser det så gjorde jeg ikke det. Helt siden jeg var fire og et halvt år har jeg bodd langt vekke fra min nærmeste familie. Her på vestlandet har vi kun tantene til mamma, ingen jeg ser på som min direkte slekt. Nærmeste slekta mi er fem timer unna. Av den grunn har det blitt lite familieselskaper når noen har hatt bursdag. Så da det sto på meg og velge om jeg ville konfirmere meg kristelig eller kirkelig sa mamma ? Hvis du vil konfirmere deg på grunn av festen og pengene, kan du heller få stor bursdagsfeiring med familien.? Så da gjorde jeg det ? for det var det jeg ville. Jeg ville ha familien min på besøk, de jeg ikke ser så ofte. Men jeg var nok litt rar, sa fra meg kanskje flere tusen kroner, og fikk istedenfor glede som varer lengre enn penger. Nei, jeg er dum jeg. Jeg kan ikke bruke konfirmasjonspengene mine på den nyeste kule greia, eller dytte de inn i en russebil - jaja, spørs om jeg overlever resten av livet?
 Eneste grunnen til at mange av dagens ungdommer konfirmerer seg er for å få penger, og gaver. Jeg er sikker på at noen av ungene får ha feiringen slik de ønsker, vil de ha dyreste maten i området - så får de det, vil de ha et stort lokale med mange venner så får de det.

I Norge har vi konfirmasjon som foregår når barna er ca. 15 år. Konfirmasjon kommer fra latinske ordet "Confirmatio" som betyr stadfestelse, bekreftelse eller styrkelse.
FØR I TIDEN
Konfirmasjon ble innført som en obligatorisk ordning i Norge i 1736 som opprinnelig var en skikk tidligere på 1700-tallet. Det var veldig strengt og de som hadde blitt konfirmert innen man hadde fylt 19 år, kunne bli straffet med tukthus eller gapestokk. På selve dagen foretok presten en muntlig høring av alle konfirmantene. I 1759 kom det en lov om at alle med familie skulle gå til nattverd søndag etter konfirmasjonsdagen.
I DAG
Siden 1950 har konfirmasjon vært frivillig, og siden da har vi hatt et borgerlig alternativ til kirkelig konfirmasjon. Dette er en gammel tradisjon for å markere overgangen fra barn til voksen. Selve dagen blir gjennomført med en seremoni og deretter en hyggelig feiring sammen med familie og slekt.
Kilde: konfirmasjonsweb.no

Lurer på hvor mange som har dette i bakhodet når de står der på konfirmasjonsdagen. Tipper 2 av 100.

Noe annet jeg og tror, er at det er mange som har en jobb der de tjener mye, og ikke liker seg istedenfor å ta en jobb der de tjener litt mindre men liker seg veldig godt. Altså, hva er greia med det. Jeg har alltid hatt en plan om å jobbe på Epcot senteret i Disney World når jeg blir stor, og hver gang jeg forteller noen om det får jeg nesten alltid ?det er kjempe dårlig betalt? eller ?hvorfor det? Du får nesten ikke lønn? slengt tilbake i trynet. Som om at det er det som teller i livet. Helt ærlig, tror du det er det barnebarna dine blir imponert over- du liggende i sykesenga å skryte av hvor mye penger du en gang hadde? Eller vil de heller høre om alt du har opplevd? Så klart trenger du litt penger for å reise verden rundt, men de beste minnene, de som sitter lengst i mitt hode er de som jeg har laget selv- ikke betalt meg til.  Ta forsvaret for eksempel, jeg aner ikke hvor mange som noen sinne har vært inne til førstegangstjeneste. Det jeg vet derimot, er at de har fått lite penger for det, men minner og kanskje venner for livet. Enkelt og greit. Jeg synes 100 % helt oppriktig synd på de som tror at penger skaffer deg minner. Men de folka har kanskje og en egen person som hver morgning finner klær for dem?  Mange på min alder vil heller ikke jobbe for pengene.. De ville det hvertfall ikke før, nå derimot ser jeg mange dukke opp på jobb samme sted. 
Jeg vil takke mamma og pappa for å ikke ha gitt meg penger hver gang jeg har spurt om, jeg har lært ( selv om det tok litt tid), å kun bruke penger på noe jeg virkelig trenger- eller tror jeg virkelig trenger. 
???? 



Min svakhet

Det verste med å være en alt for snill person er at du blir litt ødelagt hele tiden. Du tror at alle bryr seg like mye om deg, som du gjør om dem, og når det viser seg og ikke stemme blir du deppet en stund. Når personene du en gang møtte, holdt kontakten med en stund, før de ikke gadd mer, endelig tar opp igjen kontakten, så lar du dem - selv om du vet det er en sjanse for at de kommer til å forsvinne igjen. Du gir de enda en sjanse til å ødelegge deg, og med visse personer stopper du aldri å gi dem de sjansene. Etter tredje gang, med samme person er du sykt lei, men med en gang de prater til deg, får du et håp om at de har endret seg. Du ender opp med å gi en komplett idiot 1784956 sjanser fordi du tror så inderlig på at folk endrer seg. Du tror alltid det beste om folk, uansett hvor mange ganger det viser seg å være feil. Du vil alltid være venner med alle, vil aldri skuffe noen, og er ofte den som tar kontakten med folk som egentlig ikke bryr seg så mye om deg. 

Det positive med og alltid ville være venn med noen, er at du vet at de vennene som faktisk holder kontakten med deg, kommer høyst sannsynlig til å gjøre det resten av livet. Noen ganger, som når jeg har nattevakt, sitter jeg og tenker at NÅ er det nok. Nå skal jeg ikke ta kontakten med folk lenger, jeg skal si rett ut hva jeg mener og hele pakken, men når dagen kommer ? tørr jeg ikke lenger. Fordi? Jeg er redd for å såre noen, jeg er redd for at de som sårer meg, skal bli såret av at jeg ikke tar kontakt. Noen ganger bryr jeg meg for mye? Bare synd denne noen ganger, er nesten hele tiden. Noen ganger føler jeg at ingen bryr seg om meg, så blir jeg sur på meg selv for å føle det. Ikke bare fordi jeg vet det er folk som bryr seg om meg, men og fordi det finnes folk som ingen, eller veldig få bryr seg om. Du har barn som har foreldre men, må nesten oppdra seg selv- mennesker uten mange venner, fordi ingen bryr seg.  

 Its a lot harder then it sounds

Sorry .

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg prøver å få frem,jeg vet bare at folk ikke alltid føler seg like verdsatt som de egentlig er. La folk vite at du bryr deg, la folk føle seg verdsatt! 

Hvis du føler deg truffet, så er det nok en grunn til det, men sånn egentlig- jeg tenker bare litt for mye midt på natten.




Takk skal du ha!

Takk til alle jeg har pratet med det siste året. Takk til alle jeg har ledd med, alle jeg har gråtet med. Takk til alle ukjente som har inspirert meg. Takk til alle håndballspillere verden over, dere har skjønt hvilken idrett som gjelder. Takk for alle kampene jeg har vært på, enten som spiller, trener eller tilskuer. Takk til foreldre og spillere på guttelaget jeg fikk trene- takk for at dere hadde troen på meg. Takk til mine eldre venner og takk til mine nye. Takk til Forsvaret som tok meg inn. Takk til alle på Madla og Haakonsvern som har gjort de siste fem månedene veldig gode. Takk til alle jeg har vært i kontakt med det siste året- takk for at dere var med på å gjøre dette året veldig bra! Jeg vil og takke alle som ikke har opprett holdt kontakten, da vet jeg at det ikke er nødvendig for meg å bruke energi på deg neste år.



Håper neste år blir like bra, om ikke enda bedre! Godt nytt år alle sammen!



Hva vil jeg med livet mitt?

Når du sitter på jobb,og  det skjer veldig lite, har du mye tid til å tenke på. Etter jeg kom inn i forsvaret, og de siste ukene spessielt har jeg tenkt på hvor fort livet mitt endret seg totalt. På barneskolen skulle jeg bli fjorten forskjellige ting på en uke, på ungdomsskolen ante jeg ikke hva jeg ville, før jeg i 10.klasse dro på åpen dag på Nordahl Grieg og ble nesten forelsket i skolen. Når jeg var der, fikk jeg lyst til å gjøre skolearbeid- og det sier litt. Så når jeg skulle søke videregående skole endte jeg opp med å søke alle de fire forskjellige linjene de har på Nordahl Grieg, bare fordi jeg ville på skolen.  Jeg endte opp med å komme inn på tredje valget mitt- service og samferdsel. Det er noe av det beste som har skjedd meg. Hadde jeg ikke kommet inn på den skolen, hadde jeg ikke sittet her i dag. Første året av videregående for meg var helt konge, jeg gikk i en god klasse, hadde gode lærere og fikk venner for livet.tror jeg hvertfall.  I andre klasse gikk jeg reiselivslinja på BHG. Jeg hadde aldri søkt meg den skolen hvis det ikke var for reiselivslinja. Linjen var bra, passet meg godt, folkene i klassen og lærerene derimot... Ikke så mye. I en periode hatet jeg virkelig å gå på skolen- og det sier litt, jeg hater egentlig aldri ting... September i fjor var jeg med klassen på bedriftsbesøk, for å kunne søke læreplass der. Etter den dagen var jeg fast bestemt på at jeg skulle søke meg inn som lærling i forsvaret og få jobb på Briggen.



Nå har jeg vært i forsvaret i snart fire måneder. Det i seg selv er helt sykt- tror egentlig ikke noen som kjente meg fra før av så på meg som en person som passer i forsvaret. Og det kan godt hende at jeg egentlig ikke gjør det. MEN, jeg stortrives! Jeg har det nesten like bra her, som jeg hadde det som håndballtrener. Håndball er en stor del av meg, og min tid som trener har lært meg utrolig mye- kan leses HER!! Akkuratt nå har jeg lyst å fortsett i forsvaret noen år til, som hva det aner jeg ikke, men jeg finner nok ut av det til den tid kommer. Hvem vet, kan hende jeg ombestemmer meg, før jeg er ferdig som lærling. Hva jeg kommer til å gjøre etter forsvaret det aner jeg ikke, min største drøm er å bli landslagstrener i håndball- for herrelandslaget. Hvorfor akkuratt herrelandslaget kan jeg heller komme tilbake til en annen gang.

På et par år har jeg kjent på kroppen hvor tilfeldig alt kan skje. At jeg nå jobber i forsvaret er tilfeldig, at jeg endte opp på NG, service og samferdesllinjen er tilfeldig, at jeg sitter igjen med masse gode minner og litt redsel etter Madla er tilfeldig.  At jeg er redd for å miste kontakt med de jeg møtte på Malda er og egentlig litt tilfeldig. Jeg hadde ingen garantier på at jeg kom til å treffe hyggelige folk der nede, jeg har ingen garantier på at mitt forsvarsliv skal gå bra, ingen har lovet meg at jeg kommer til å digge denne opplevelsen hver eneste dag- om jeg gjør det eller ikke er tilfeldig. Det eneste jeg kan gjøre, det eneste jeg har tenkt å gjøre resten av livet mitt er å glede andre, holde kontakten med vennene mine og smile!
Hva jeg vil, hva jeg kommer til å gjøre videre får nesten tiden vise. Så lenge jeg gjør folk glad, er jeg fornøyd.








Let's go fishing!

Heihei!

Fant noen gamle bilder fra jeg og Nils har vært på fisketur, i mangel på noe annet.







Sommer 2013

Heihei!

I dag er det 19 dager til jeg reiser til Tyrkia, 14 dager til sommerferien begynner, og 45 dager til den slutter - hvertfall for min del. Den 26 juni reiser jeg, mamma, pappa og Nils til Kemer, samme sted som vi var i fjor. Vi har aldri reist tilbake til et sted som vi har vært tidligere, men i år gjør vi et unntak. Kemer ligger halvannen time utenfor flyplassen, og er et utrolig koselig sted. 

Den 22.juli begynner jeg læretiden min i forsvaret, med rekruttskolen på Madla.  Ellers i sommer skal jeg slappe av, være hjemme og kanskje reise til Oslo med Emilia igjen. Vi var der i fjor, og hadde det kjempe kjekt!






Society



Du kan ingenting, du er så ung.

Noen ganger, eller egentlig mange ganger har jeg den følelsen av at noen snakker om meg. Heldigvis(?), er det som oftest i idrett-sammenheng jeg får denne følelsen. Ofte går jeg rundt og tror at andre, som oftest voksne, ikke har troen på meg som trener. At de ikke tror på meg som spiller går helt fint, for helt ærlig- jeg vil heller være landslagstrener enn landslagsspiller. Det jeg tror folk sier eller tenker om meg, er at jeg er for ung. Joa, jeg har ikke fylt 18 år enda, men jeg vil påstå at til å være 17 år og 302 dager gammel har jeg ganske mye erfaring fra nesten alt som har med håndball å gjøre. Det er ikke uten grunn at Oshallen har vært det andre hjemmet mitt så lenge jeg kan huske. I mer enn to år har jeg, helt alene, hatt ansvaret for et lag, som har på det meste hatt 12 spillere- du må jo vite hva du holder på med for å kunne gjøre det. Greit at folk var skeptisk i begynnelsen, helt ærlig så var jeg det selv og. Jeg har på halvt år gjort mer for klubben enn noen foreldre gjør på flere år, uten å kreve noe annet enn respekt tilbake, sånn egentlig hadde et takk vært helt greit og. 

Når jeg begynte som trener var det mange som ikke skjønte hvorfor jeg gadd når jeg ikke fikk noe tilbake. Ikke bare har jeg noe fint å skrive på CVen min, men jeg merker selv at jeg har vokst så utrolig mye som trener. Du blir nødt til å tenke mye mer gjennom hva du gjør selv som spiller, og når laget ditt gjør noe bra- den følelsen du sitter igjen med da er utrolig vanskelig å beskrive.

Men jeg er fortsatt ung, så jeg aner jo ikke hva jeg driver på med. Neida, håndball har jeg aldri spilt før, og det er jo ikke den eneste jeg gjør utenom skolen. Jeg har heller ikke tatt to trener kurs, eller et lederkurs. Så hva vet egentlig jeg om det å spille håndball? Om det å føle seg utelatt av et lag fordi du ikke er like god som alle de andre, eller følelsen av å henge etter fordi du blir skadet? Fordelen med å være ung og trener er at det ikke er et halvt århundre siden du var i den posisjonen selv, hvis du i det hele tatt har spilt håndball. For det er og noe, ikke alle trenere har erfaring i den idretten de trener vekk. Noen blir trener fordi sønnen eller datteren spiller på laget, og de mangler trener.

Sånn jeg ser det, så er det mange unge som ikke får vist sitt potensiale som trener, leder eller hva som helst annet, fordi de blir dømt på grunn av alder. Noen tror at bare fordi man er gammel så kan man mye, og automatisk er best- på noen punkt stemmer nok det. Så lenge ungdom er målgruppen funker det lite med kun gamle folk som styrer skuta. Hvis man vil nå ut til ungdommen, må man ha noen unge sitt synspunk på hva som blir gjort feil, og hvordan ting kan endres. Det er ingen andre som kjenner ungdommen, enn ungdommen selv.


Lurer på hvor mange ganger det er alderen som "sperrer" for deg... Hvor mange ganger har du følt at du ikke har blitt hørt av folk som er eldre enn deg?

-Solveig Sønnøve



The real truth

Embedded image permalink



Summerfeeling!

Halloooo!

I dag, etter eksamen, gikk jeg meg en tur i hagen, med kameraet i ene hånden og stativet i andre. Ganske greit at det var få naboer i nærheten...

 





















Sånn ellers har jeg fått nytt design, mangler noen ting da, akkuratt nå er det ganske kjedelig. Det skal jeg fikse i morgen siden jeg har fri fra skolen i hele morgen.

 

Vi snakkes!



Lykkerus!

Hei!

Skulle bare stikke innom å si at jeg fikk sekser på eksamen! Jeg trodde jeg skulle få fire eller fem, så når sensorer sa at jeg fikk toppscore tok det litt tid før jeg faktisk skjønte det!

Sykt fint med mobilbilder, jeg vet! Men nå skal jeg ut å sole meg, snakkes senere i kveld, har tatt noen bilder til dere!



Tverrfaglig

Heihei!

Jeg trengte en pause fra tverrfaglig nå... Som sagt tidligere er tverrfaglig en blanding av vertskapsrollen, salg og markedsføring og etablering og drift. I dag fikk jeg tema, og noen kapitler jeg må lære meg, før jeg i morgen får oppgaven to og en halv time før jeg skal presentere.

 













Vi snakkes senere, eller i morgen..!



02.06.2013

Helåå!

Nå er jeg straks på vei til Emilia, måtte bare sjekke bussen og litt sånt først- så da fant jeg ut at jeg like greit kunne blogge i samme slengen.

Jeg fant noen bilder jeg postet for utrolig lenge siden, synes det er koslig å sitte og bla igjennom gamle bilder!









Wohoo, størrelsen tuller seg! 

Snakkes!



Søndag

Heihei!

Søndager er alltid kjedelige, og idag er intet unntak. Mamma vekket meg i ti-tiden fordi mormor og morfar skulle dra igjen, og siden det har jeg egentlig bare sittet i stua og sett top chef USA.

I går var Thomas og Odd Morten her, på grillkveld. Det var utrolig koselig, tror vi lo mesteparten av kvelden. På et eller annet tidspunkt begynte Thomas å gå gjennom Facebook profilen min, og like gamle statuser.

Nå har jeg fått lånt lader til pc'en av Emilia, så jeg tenkte jeg skulle lage noen innlegg til dere.
Si i fra hvis det er noe dere vil jeg skal blogge om!

Vi snakkes! ?



Muntlig eksamen

Hei!

På mandag og tirsdag har jeg muntlig tverrfaglig eksamen. Altså alle programfagene, vertskapsrollen, salg og markedsføring, og etablering og drift, i et. Når jeg er ferdig med fremføringen på tirsdag, har jeg fri resten av uken.

Jeg har ikke strøm på pcen og heller ingen lader som passer, så det blir mobilblogging til mandag. Aner ikke hvor lenge jeg greier å blogge denne gangen, men akkuratt nå har jeg veldig lyst!



Endelig!

Heihei!

I morgen er det første juni. Og det betyr at shoppestoppen, som jeg og mamma har hatt siden januar, endelig er over! Planen med hele shoppestoppen var jo å spare penger, men jeg har brukt en del av de på mat, isteden for klær jeg ikke trenger...  Disse seks månedene jeg ikke har hatt lov å shoppe, har jeg holdt meg unna alt som heter klesbutikker, både på nettet og butikker. 

Jeg vet ikke om dere har hørt om polyvore eller ikke, men det er hvertfall en side der du kan sette sammen antrekk.

Summer outfit

 

Her er et jeg lagde nå i farten.
Jeg må gå, pc'en dør snart- flinke meg glemte laderen på skolen...
Snakkes!


Vi tar'e på freddan

Hallo hallo!

Nå er det like før jeg skal gå på jobb, eller utplassering som det egentlig er. Jeg jobber hos Vitaltour, en turoperatør her på Os.

Etter jobb i dag kommer Thomas, og skal overnatte til i morgen, det blir kjekt. Vi skal ha glee marathon! Haha, vi snakkes senere.



Går det ann?

Hei!

Etter mye om og men var jeg endelig på plass igjen. Vet egentlig ikke om noen har savnet meg, men jeg har på en måte savnet å blogge. Jeg har lagt merke til hvordan noen toppbloggere som har tatt pause, nesten alltid sier " nå har jeg vært så lenge borte at jeg nesten har glemt hvordan man blogger". Jeg viste ikke at man kunne glemme det engang jeg. Trodde det var som å sykle, har du gjort det noen ganger så kan man det liksom.

Siden sist har jeg hatt både vinterferie og påskeferie

I vinterferien var jeg alene med Lurifax en helg, og hadde Melodifestivalen(svensk mgp) kveld med Thomas og Eva.
I påsken var jeg på hytta og slappet av. Først noen dager i Valdres, og så i Ringebu.

Jeg har og hatt dilla på bær, Jedward og Eric Saade!

Vi snakkes i morgen!



Vår i lufta

Hei!

Når jeg kom hjem  fra skolen i dag, var det så fint vær at jeg bare måtte ta noen bilder. 


Snakkes!

 

Velkommen




Hei! Jeg er 18 år, bor i Os i Hordaland, men hvis noen spør, så er jeg fra Oslo. Du finner ingen andre i hele verden med samme navn som meg, og heller ingen andre som er som meg. Håper du liker bloggen min, ta kontakt hvis du lurer på noe!

Kontakt: sunroaad@hotmail.no
+ Legg meg til som venn

arkiv

Mai 2015. April 2014. Februar 2014. Desember 2013. November 2013. Juni 2013. Mai 2013. April 2013. Mars 2013. Februar 2013. Januar 2013. Desember 2012. November 2012. Oktober 2012. September 2012. August 2012. Juli 2012. Juni 2012. Mai 2012. April 2012. Mars 2012. Februar 2012. Januar 2012. Desember 2011. November 2011. Oktober 2011. September 2011. August 2011.

kategorier

bilder' n stuff. Blogg. dagen i dag. Fun Facts. Håndball. Quotes. skole. Tilfedige greier. trening.


Design laget av Anette©




hits